I bunnen av “berber-hulen” fikk jeg meg et par nye venner. Det var et par nydelige og fargerike papegøyer som gjerne ville stå både på skulderen og armen min.

Jeg vet ikke helt hvorfor det er sånn, men jeg syntes det var helt greit at disse store fuglene satt på meg og lette etter lus og annen mat i håret mitt og nippet litt i klærne mine. Apekatter må også gjerne hoppe opp på skulderen min, men skal jeg klappe en hund, da er jeg “livredd” for at den skal slikke meg på hånden. Jeg kan ikke fordra å bli slikket på, og hånden spretter unna av seg selv. Til og med kakerlakker blir jeg vettskremt av, og jeg skulle heller hatt “Polly” og “Paco” sittende på skuldrene mine hele dagen fremfor å ta meg av de fire kakerlakkene (tre døde og en levende) da jeg kom hjem til etter Marokko-turen.