Er det én ting jeg prøver å unngå eller i hvert fall gjør så lite som mulig av, så er det å male med de minste elevene på skolen. Det er noe skikkelig griseri og det blir bare noen klatter på et ark, så hva i all verden er vitsen? Ja, det er greit at de skal lære seg ulike teknikker og ulike måter å uttrykke seg på, og deriblant er maling én teknikk og ett uttrykk skolen skal tilby.

Jeg pleier å gå lange omveier rundt malingsflaskene når jeg ser dem i hylla. Jeg prøver å overse dem, for kanskje de da vil slutte å skrike så høyt: “Hei du, læreren på 1.-2. trinn! Nå er det på tide at elevene dine bruker oss!” Jeg har jo bittelitt dårlig hørsel, men ikke så dårlig at jeg kan skylde på det, for jeg hører flaskene klart og tydelig der rødflasken smyger seg inntil hvitflasken og spør om de kan blande seg til en nydelig rosa farge som disse små barna kan bruke når de skal male.

Jeg hører dem godt… Så altfor godt… Greit… Jeg får heller ta tyren ved hornene og bite i det sure gresset, – eller eplet da, og se hvor det bærer hen…

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

“Angsten” min for maling med elever er, som du ser over, tydelig til stede. Men det skal ikke mer enn en skikkelig motivasjonsfilm med “Chinese grandma panting” fra Facebook til for å se at selv små barn kan klare å lage flotte malerier som ikke bare er klatter på et hvitt ark. Så får det heller være at vi voksne må skrubbe pulter for maling i etterkant.

Nå har jeg startet skoleåret med et brak på malingsfronten, og jeg er så imponert over både entusiasmen og evnene til disse små 5-7 åringene. En av elevene mente vi kunne selge maleriene for flere millioner euro, og det er jeg “helt enig” i 😉