Jeg har stadig hørt den nevnt, og har alltid visst at den handler om en gutt som ikke kan lese og at boken er samfunnskritisk til det norske skolesystemet. Men som sagt har jeg aldri kommet til å lese den. Før nå.
Jeg var hjemme hos min mor i julen og streifet over titlene hun har i bokhyllene. Alle bøkene hennes er sånn lite innbydende gamle bokklubb-bøker uten bilder på coveret fra tidlig 70-tall eller enda eldre, så jeg interesserte meg aldri for de bøkene da jeg bodde hjemme. Men nå fant jeg altså et par klassikere som jeg bare måtte lese. Den ene er “Farvel til våpnene” av Ernest Hemingway. Jeg har aldri lest noe av Hemingway, så det er på tide. Men ikke minst var det på tide at jeg fikk lest “Jonas” av Bjørneboe.
Mens jeg lest boka syntes jeg i grunnen den favnet om litt vel personer og gikk i dybden på deres bakgrunn, i forhold til hva jeg forventet meg av historien om den lille gutten Jonas, men etter hvert “it made sence” da persongalleriet hang sammen og ble knyttet fint til historien. Men som sagt, selve historien om “Jonas” var mye mindre omtalt enn det jeg forventet, med tanke på den oppmerksomheten boken har hatt i løpet av mange år. Likevel er det tydelig at boken også er et oppgjør mot et lærebokstyrt skolesystem der lærerne er opptatt av at alle elevene skal være like og der hele skoledagen er “instrumentell” og unaturlig delt inn i fag. Ikke ulikt dagens system, og jeg ble i grunnen sjokkert over at vi ikke har kommet lenger siden den gang.
Fortsatt er skoledagen delt inn i fag, selv om man, særlig i barneskolen, prøver, med delvis suksess, å samle innholdet mer i tema enn i fag. Hverdagen vår er ikke delt inn i fag, og skolesystemet burde omfavne det mer enn det gjør. Boken “Jonas” ble utgitt i 1955. Det er 68 år siden. Det er i grunnen hårreisende at ikke systemet har utviklet seg mer enn det har gjort på så mange år.
Jeg legger ved et bilde med en tekst fra en scene i boken. Her er det en “ikke-lærer” (eller tidligere lærer) som er vikar i et fag han ikke har noe særlig kompetanse i, og han er skeptisk til hvordan det skal gå. Han ender opp med å undervise om et tema som gjør at klassen er innom flere ulike fag, og på den måten utgjør undervisningen en mer helhetlig opplevelse av innholdet i tema enn i fag. Ikke ulikt slik jeg selv liker å jobbe, og som jeg vet mange er flinke til å gjøre som lærere. Men selv om den norske lærerstanden består av veldig mange gode lærere og litt færre “salamandere” enn på “Jonas´” tid, så er selve systemet med inndeling i fag tilnærmet uforandret siden den gang.
