Det er helt klart at det er mye bedre å gi noen en fiskestang og lære dem å fiske, slik at man kan sørge for seg selv, i stedet for bare å gi noen en fisk. Dette er jeg grunnleggende enig i, og jeg håper at dette prosjektet som venninnen min og jeg har startet kommer dit en dag at vi kan hjelpe dem til å hjelpe seg selv, i stedet for at vi kun kjøper mat til dem for noen uker.
Men slik situasjonen er i Venezuela nå, så er det akutt behov for penger til mat, og det er vanskelig å se for seg i hvilken retning vi kan hjelpe dem til å bli selvhjulpne.
Et nøkkelord er selvfølgelig utdanning. Det er viktig at barna får seg en utdanning, slik at man som voksen kan komme seg inn i et produktivt arbeid i samfunnet. Men det er helt klart at forholdene med hensyn til lønninger og arbeidsplasser i landet må endres for at det skal bli verdt å jobbe. Slik situasjonen er nå, så er det umulig å overleve på lønn fra et arbeid i det offentlige.
Desto viktigere er det nok i utdanningsforløpet å utvikle evnen til kritisk tenkning og kreativitet innenfor arbeidsmarkedet. Det å evne å se muligheter til å utvikle nye bedrifter i det private, altså gründervirksomhet, bør være noe å jobbe for. Men slik situasjonen er nå med hyperinflasjon, kriminalitet og utpressing fra de som burde passe på deg (politiet), så er det et tapsprosjekt å opprette små bedrifter i Venezuela.
Vi er bare i starten av et prosjekt som vi håper vil vare i lang, lang tid, og vi ønsker å utvikle oss og finne nye og bedre måter å hjelpe venezuelanere på. Om det er noen som har konkrete idéer til hvordan man kan “hjelpe til selvhjelp”, så setter vi pris på å få tilbakemeldinger på det. Så får vi se om det er noe vi kan ta tak i og jobbe videre med. Da kan dere eventuelt sende en mail til meg: [email protected]
Vi har allerede en “fadder” som ønsker å sende barna i “hennes familie” på skolen fra høsten av. Dette året har ikke besteforeldrene hatt mulighet til å sende dem på skolen, – det var enten å gi dem mat eller skole, og de har knapt klart å gi dem mat.
