Jeg har alltid vært en smule skeptisk til å gi penger til hjelpearbeid for “fattige barn i Afrika” via diverse organisasjoner. Det er noe med at når organisasjonene blir store, så går mye av pengene bort i administrasjonsgebyrer. I hvert fall er det inntrykket man ofte sitter igjen med. Særlig siden man sjelden får se om det du bidrar med virkelig kommer frem.
Det vil ikke si at jeg er imot hjelpeorganisasjoner. Jeg har vært Plan Fadder i mange år, og i 1999 besøkte jeg mitt fadderbarn i Lima, Peru, og fikk se litt av arbeidet som var gjort i hennes bydel, blant annet bygging av helsesenter og skole.
Det siste året har jeg derimot fått nært kjennskap til den enorme humanitære krisen Venezuela står midt oppi. Det er stor mangel på mat og medisiner, og de er avhengig av import utenfra. Myndighetene virker ikke interessert i å ta tak i problemet. De vil knapt innrømme at de har en humanitær krise i landet.
Enkelte butikker har tatt skjeen i egen hånd, og importerer varer utenfra. Mange av butikkene driver online, og man kan kjøpe mat til familie og venner via disse butikkene.
En av butikkene som går enda lenger er “Tu Choza Online”. De holder til i Venezuelas nest største by, Maracaibo, og de bringer maten til de som skal ha den. Bedriften er preget av en personlig atmosfære og de tar bilder og video når maten blir levert hos mottakerne. Dette blir så sendt tilbake til bidragsyter. Man kan også sende med en personlig hilsen som butikken printer ut og leser opp ved overlevering.
For 25-30 euro (250-300 kroner) kan man kjøpe nok mat til at en liten familie har mat som varer i godt over en uke.
Vi kjenner alle ordtaket “Den største gleden man kan ha, det er å gjøre andre glad!” For meg handler det ikke lenger om min glede, og at jeg skal kjenne på denne gode følelsen av å være med å hjelpe andre. Det handler rett og slett om å være med på å bidra til litt rettferdighet i verden, og slukke bittelitt av den brannen som brenner under føttene på venezuelanerne. Det som for meg virker som en dråpe i havet, oppleves som “hele havet” for den som er mottaker av hjelpen.
“En dråpe i havet er bedre enn ingenting” er også blitt mitt motto, og jeg akter å fortsette med å bidra, både ved å skrive, for om mulig å få denne situasjonen på dagsorden igjen i samfunnet, og med å kjøpe mat til noen av de mange familiene som trenger det sårt.
Jeg vil med dette oppfordre de som ønsker å “være et helt hav” for noen, om å ta kontakt med “Tu Choza Online” og bestille mat til noen venezuelanske familier, eventuelt til tilfeldige barn eller voksne disse finner. Alle monner drar, selv om den store omveltningen av landet må skje på annet vis.
https://tuchozaonline.com
Tlf: +58 424-6619163