Venninnen min opplevde de rareste ting da hun var innlagt som pasient på høyrisiko-avdelingen på fødeklinikken Maternidad Castillo Plaza i Maracaibo, Venezuela.
Illustrasjonsbilde.
Med temperaturer som om dagen ligger jevnt på førti grader er det klart at de var avhengige av å ha vinduene åpne for å få litt bevegelse i luften. Aircondition fantes bare på intensivavdelingen, og “heldigvis” måtte venninnen min innom intensiven stadig vekk. Hun hadde fått lånt seg en bordvifte av en venninne, så det var ikke hun som hadde det verst på rommet, men til tross for viften, var det altså en “nytelse” å måtte innom intensiven når blodtrykket ble ekstra høyt.
Høyrisiko-avdelingen lå i første etasje, og til tross for at visittiden var mellom fire og fem om ettermiddagen, var det enkelte som trodde de kunne komme og gå som de ville. Stadig vekk og flere ganger daglig hoppet det katter inn gjennom vinduet og la seg til rette både i sengene og andre steder i rommet. Dag og natt prøvde pasientene å kaste dem ut, men de kom stadig tilbake, så til slutt lot de dem bare være. Dermed lot venninnen min også dem legge seg til rette i sengetøyet hennes. Det var bare å innse at kattene tilhørte like mye avdelingen som pasientene.
