Jeg fikk tips av Frodith og BforB om å være litt mer personlig i bloggen min, – la folk bli kjent med meg. Det kan nok bli for mye om Venezuela, selv om det ABSOLUTT er hovedtemaet mitt og jeg fortsatt kommer til å skrive om situasjonen i landet. Men det krever så mye konsentrasjon og research, at det tar opp mye av tiden min. Da er det enklere å kunne skrive om litt mer trivielle ting, så det skal jeg gjøre.

Nå skal jeg rett og slett slå meg på “trenden” som “Vestfroken” har startet, og som “Mettejosteinsdatter” og “Frodith” har slengt seg på, og svare på 13 spørsmål…

Hvor var du for tre timer siden?
Da snakket jeg på telefonen med naboen min, angående utleie, slik at venninnen min og familien hennes kan flytte inn der og bli mine naboer.

Hvilke(t) ord bruker du igjen og igjen?
Jeg har vanskelig for å huske hvilke ord det er, – jeg er sikker på at jeg har noen, men siden det er lenge siden skoleslutt, så  blir det nesten bare spansk på meg, men jeg er sikker på at jeg har noen ord jeg bruker stadig i skolen. Hm… Jo, – nå kommer jeg på en ting… Når en av elevene sier til meg at de ikke finner blyanten, matteboken eller genseren sin, sikkert med tanke på at det må JEG klare å finne, så tar jeg på meg rollen som om de mener jeg er den skyldige og så sier jeg: “Jeg har ikke spist den.”

Hva er din favorittby?
Bergen, – ingen over, ingen ved siden… I SOLSKINN, men jeg vil ikke bo der hehe. Født og oppvokst der, men flyttet fra Bergen da jeg var 20. Ålesund er absolutt en utfordrer, men jeg har aldri vært der.

Hva klarer du ikke å la være?
Å bite negler. Er nødt. Klarer ikke å ha lange negler. De blir myke og jeg får en “klaustrofobisk” fornemmelse, så de må bort NÅ. Umulig å klippe med venstrehånd, så da kan jeg like greit bite neglene på begge hendene.

Hva er det første du legger merke til når du møter en ny person?
Tror det må være hvorvidt de er åpne for kontakt, kall det utstråling, – at det er en gjensidig interesse for å samtale og bli kjent. Smil og øyne.

Din favorittalder så langt i livet
Jeg føler det er så klisje å si at jeg er i favorittalderen min nå, men det er jo sånn det er, at vi lever NÅ, og da er det best. Jeg tenker i grunnen ikke over dette med alder, – jeg lever og trives slik tingene er uansett.

Velg mellom en million kroner og evnen til å fly.
Jeg har veldig ofte hatt drømmer om at jeg kan fly, – veldig levende drømmer. Jeg som har høydeskrekk vil i utgangspunktet ikke fly så høyt, men det å kunne være vektløs, hoppe/fly en 8-10 meter om gangen, det hadde vært fantastisk tror jeg. Men jeg hadde nok valgt pengene, slik at jeg kunne hjulpet andre, og da særlig venezuelanere. Det er Venezuelas innbyggere (og flyktninger) som ligger mitt hjerte nærmest, og hadde jeg hatt så mye ekstra, så kunne vi gjort hverdagen mye bedre for forholdsvis mange mennesker.

Hva hører du på akkurat nå?
Aircondition som suser og moren til venninnen min som snakker i telefonen med familie i Venezuela.

Siste sangen du hørte på
Husker dårlig akkurat hvilken sang, men det må har vært en kristen sang. Ellers er jeg glad i noen sanger av den spanske artisten “Malu”, f.eks. “Invisible”, “Blanco y negro” og “Desaparecer”.

Hva irriterer deg mest?
Jeg jobber mest med å la være å la ting irritere meg, så jeg har lyst til å si “ingenting”, men hvis jeg skal si noe jeg ikke liker, så er det hvis noen lyger og at noen ikke holder avtaler uten å gi beskjed.

Har du noen rare vaner?
Nå må jeg tenke… Jo, – når jeg spiser så MÅ jeg ha drikke, om det er skummet melk, Cola Zero eller vann. Dersom glasset nærmer seg tomt, så MÅ jeg fylle det før det blir tomt. Jeg gjør det helt automatisk. Jeg tror det har med en frykt for å sette ting i halsen og ikke ha drikke i nærheten for å skylle det ned med å gjøre, uten at jeg har hatt noen voldsomt traumatisk opplevelse om dette fra før, det jeg vet… Kanskje jeg har fortrengt det? 😉

Har du sokker på deg akkurat nå?
Nei. Sokkene kastes av en gang i mai og taes ikke på igjen før uti oktober en gang. Her er det sandaler som gjelder i månedsvis.

Føler du deg ung eller gammel for alderen?
Dette er et sammensatt spørsmål. Jeg kjenner på kroppen at den er “gammel”. Vond rygg, vanskelig å sette seg på huk på grunn av knærne ekstra kilo osv. Men til sinns er jeg til dels 14 år i hodet, men mest sånn rundt 25, – akkurat så fornuftig at jeg ikke gjør noe dumt som er farlig, men tøysete ellers, så absolutt. Fremdeles synes jeg det er rart å høre folk snakke om meg som “señora”. Det høres eldgammelt ut, og jeg tror jeg skrev i et innlegg akkurat nå om meg selv og skrev ordet “dame”. Det hørtes helt malplassert ut. Tenk det, – 50 år og så ser jeg ikke på meg selv som en dame, hm… Men det er jo det jeg er. En barnlig (barnslig???) dame som er glad for hver dag jeg får. Jeg er overhode ikke redd for at alderen kommer krypende på. Det er bare en del av livet. Da jeg ble 40 år laget jeg meg min egen krone til å ha på hodet og hadde den på meg hele dagen, på jobb og i byen. Det skulle ikke gå noen forbi at jeg ble 40. Folk lo og syntes det var artig. Da jeg ble 50 STRIKKET jeg meg en lue med “Linda – 50 år” på. Da var jeg i karantene med Corona-smitte, så jeg fikk ikke brukt den ute, men jeg hadde “møte” med kollegaene mine online som sang for meg og bursdagsfest online med over 50 venner, og da ble luen selvfølgelig flittig brukt 😉