Jeg ble borte.
Lenge.
Ni dager i stillhet.
Ikke en lyd.
Ingen innlegg.
Ingen kommentarer.
Ingen innlegg lest.
Eller jo… Det ble vel et par.
Kjente på dårlig samvittighet.
Må jo holde bloggen ved like.
Må sørge for å holde den i gang.
Være med i gamet.
Være på listen.
Listen over de 100.
Listen…
Er det så viktig?
Hva med livet?
Hva med den invitasjonen til middag, – skal du droppe den fordi du må skrive?
Hva er viktig?
Livet er viktig.
Det som skjer her og nå.
Legg bort den dårlige samvittigheten.
Skriv når du har lyst og overskudd.
Når du har noe å komme med.
Trenger ikke å lete etter temaer å skrive om.
Ikke oppkonstruere situasjoner for å ha noe å komme med.
La det komme naturlig.
Vær deg selv.
Dette er gode råd til meg.
Jeg skal prøve å følge dem.
Mye har skjedd.
Jeg har skrevet.
Mest tenkt på innhold, men også skrevet.
På boken min.
Boken om venninnen min fra Venezuela.
Men jeg har også lest.
Lest flere bøker.
Både for barn og for voksne.
Og jeg har strikket.
Og hatt besøk.
Og jeg har vært på besøk.
Jeg har spist på restaurant.
Og møtt igjen en klassevenninne fra “gamle dager”.
Jeg har jobbet på skolen med de flotte elevene mine.
Jeg har rett og slett deltatt i selve livet.
Så bra og du snakker skikkelig godt til deg sjøl, syns jeg. Blogger gjør man fordi en har lyst. -Og har tid. Ikke fordi en må. Skriving og lesing av blogg skal være noe en føler glede med. Dårlig samvittighet har ingen bruk for, men å leve i livet er veldig viktig. Kos deg videre med søndagen.
Tusen takk 🙂 Det var en hyggelig og befriende tilbakemelding å få 🙂
Så bra innlegg Linda, til ettertanke🥰
Det er lov å stikke innom å si hei da, har kikka etter deg, men nå ble jeg lei av å kikke, hehe.. påskeklem til deg, håper du har det bra 🥰
❤️
Er veldig enig med deg, livet er viktigst. Og har du en jobb er det ikke lett å rekke annet 🙄