I går kveld leste jeg innlegget til “Kjerringtanker” som refererte til “Vibbedille” sitt innlegg om kollapsen som foregår i Libanon. Det var altså så kjent innhold dette med denne humanitære krisesituasjonen i Libanon. Det var som å lese om Venezuela, – bortsett fra at Venezuela har vært forskånet for krig i mange år. Uro med demonstrasjoner og at myndighetene har arrestert politiske aktivister uten grunn, ja, – men krigshandlinger har de ikke hatt på lange tider.
“Vibbedille” er fortvilet over situasjonen, og vet ikke hvordan hun skal klare å hjelpe. Jeg forstår det sånn at mannen hennes er fra Libanon, og at de stadig får telefoner fra fortvilte familiemedlemmer. Jeg føler virkelig med dem i den situasjonen de står i. Det er forferdelig ikke å klare å gjøre noe. Og dessuten når det du samler inn av penger og sender av gårde ikke kommer frem i sin helhet, – da er det lett å bli demotivert og gi opp.
Jeg vil oppfordre alle som kjenner til noen som har det vanskelig, enten det er noen rundt deg eller det er familie eller bekjente i andre land, slik som det gjelder for “Vibbedille” og for meg selv, å hjelpe med det du kan. Om det så bare er å stille opp som barnevakt for naboen så hen kan få et pusterom, eller det er å si noen positive ord til de rundt deg. Alt positivt hjelper.
Prosjektet jeg har startet sammen med venninnen min har vi kalt “En dråpe i havet er bedre enn ingenting”. Det lille jeg bidrar med virker så lite og kan ikke hjelpe stort, tenker vi, men for den som mottar hjelpen er dette uvurderlig. Som noen av mottakerne våre sier: “For oss er det hele havet”.
Jeg ønsker at flere kan se forbi egne behov og finne en måte de kan være med på å hjelpe andre. Ingen kan hjelpe alle, men alle kan hjelpe noen!
Lykke til 🙂
Helt enig med deg. Jeg også sender hjelp til.ulike formål.🥰
Så flott, “Happy” 🙂 Det er så mange som trenger hjelp, og de fleste av “oss” har mer enn vi trenger, så for min del synes jeg at jeg bør forplikte meg til å hjelpe andre.
Helt enig💕