Skulle vi på fjelltur? Vandre i juv og “vasse” i elver? Skulle vi i krigen med paintball? Tankene fløy gjennom hodet og skapte en skrekkens bolig full av angst og frustrasjon over ikke å vite noen ting. Ikke var det satt noe sluttidspunkt heller. Kanskje vi skulle overnatte et sted? Mest redd var jeg for at det skulle være paintball. Det å vite at når som helst kan du bli beskutt er en forferdelig opplevelse. Det oppdaget jeg for noen år siden da vi faktisk var på en paintball-bane. Jeg dro dit med friskt mot, men ble straks et “nervevrak” der jeg lå og ventet på at malingskulene skulle ramme meg.
Uansett, det er hevet over enhver tvil at jeg ikke hadde lyst til å dra av sted på sånne ukjente stier som det en blåtur innebærer. Jeg kunne jo kanskje unnskylde meg med at jeg ikke kunne bli med fordi jeg hadde besøk… Men besøket hadde allerede vært her i to uker, så én kveld måtte jeg da kunne tilbringe borte fra dem, så det var en dårlig unnskyldning. Den ene venninnen min som var på besøk hadde hatt flere avtaler hos tannlegen disse to ukene, og jeg hadde vært med for å tolke, og plutselig fikk jeg den perfekte grunnen til ikke å bli med på blåtur. Hun skulle ha de to siste avtalene hos tannlegen fredag kl. 10.30 og kl. 14.30. Timen om formiddagen trengte jeg ikke å være med, men tannlegen ønsket sterkt at jeg ble med på den siste timen. “Yes!” Nå hadde jeg den perfekte unnskyldningen for ikke å bli med på turen, og informerte ledelsen om det.
I løpet av de første to planleggingsdagene fikk vi mail om at vi måtte ha med badetøy, badehette, pølseklype og sugerør. Jeg fablet for meg selv at dette måtte bety at vi skulle til et av de kommunale bassengene, for i noen av dem er det påkrevd å bruke badehette. Pølseklype? Kan det ha noe med grilling å gjøre? Sugerørene skal kanskje brukes til å plukke opp erter med munnen fra bunnen av bassenget? De rareste tankene formet seg i hodet, men det var ikke enkelt å trekke noen konklusjoner. Men det ble sagt at det ikke var noe farlig, men veldig “low-key” innhold på blåturen, så ingen skulle behøve å bekymre seg. Man kunne bade om man ønsket, men det var frivillig.
Disse opplysningene beroliget meg litt, men jeg hadde uansett en annen avtale, så jeg slapp å ta ordentlig stilling til alt dette. Helt til venninnen min ringte før kl. 12.00 på fredag og fortalte at tannlegen var ferdig og alt var ordnet. Hva???!!! Ingen tannlegeavtale kl. 14.30 som jeg måtte være med på? What? Nå måtte jeg på blåtur, – åh nei!!!
Jeg måtte pent si fra til lederen min at jeg likevel kunne bli med på blåturen. Jeg var litt “bekymret” for at jeg verken hadde med meg pølseklype eller sugerør, men fikk beskjed om at det gikk bra. Badetøy blåste jeg i, da jeg uansett ikke ønsket å bade.
Bussen kjørte oss til havna i Benalmádena, og der skulle vi rett og slett ombord i en passe stor katamaran. Et par timers båttur på Middelhavet var det som ventet oss. Det var en nydelig tur i varmt og fint vær, med god stemning og 80-tallsklassikere rungende fra båtens høyttalere. Jeg og en kollega gaulet i vei på både 80-tallsslagerne og diverse “båt- og sjø-sanger” vi kom på underveis. Midt utpå havet stoppet båten og det ble anledning til å bade for de tøffeste. Dessverre var visst opplevelsen litt varierende i første etasje på båten. Der satt de sjøsyke og kastet opp i pose etter pose, stakkars. Men bortsette fra det, så ble det en nydelig tur på havet, og dagen ble avsluttet med middag inkludert quiz på “Almarina Beach” ved stranda i Benalmádena. Quizen passet meg mitt i blinken, og det endte med seier til laget mitt, – dreamteam 🙂
Pølseklype, badehette og sugerør var selvfølgelig bare avsporinger for å forvirre oss. De fleste skjønte visst det, men jeg gikk “fem på”.
