Med tanke på alt det vonde og forferdelige som Putin foretar seg av krigshandlinger i landet, er det ulidelig å følge med på hordene av flyktinger som drar fra Ukraina. Polen har allerede mottatt over to millioner, og de andre nabolandene har også tatt sin del. I tillegg blir europeiske land som ligger lenger unna bedt om å ta sin del. Her i Spania har man blant annet blitt oppfordret til å ta imot barn i hjemmene sine, praktisk talt å “adoptere” noen.
Da de fem ukrainerne endelig gikk gjennom ankomsthallen, vinket de blå- og gulkledde ivrig, og to kvinner med en ungdom, et barn og en baby ble omfavnet hardt og lenge. Jeg og venninnen min begynte spontant å klappe, og det var rørende å oppleve den gleden som flere mennesker uttrykte både med applaus og tårer for at disse hadde klart å komme seg unna krigshandlingene i Ukraina.
Flere tok bilder og ønsket dem velkommen til Spania. Venninnen ba meg om å ønske dem velkommen, siden hun ikke snakker annet enn spansk, så jeg nærmet meg dem og fikk frem et gråtkvalt “Welcome to Spain”. Jeg husker ikke sist jeg gråt, men i dag ble jeg rett og slett rørt til tårer av den sterke opplevelsen. Man kan se nyhetssendinger med fæle bilder og grusomme forhold, men når du ser medmenneskelighet rett foran øynene dine, og du ser mennesker som inntil for få dager siden stod midt i en farlig krigssituasjon, så er det rørende å oppleve at de har klart å komme seg unna.
Et godt innlegg <3