Jakten på Dayana

Fortsettelse fra i går…

Hele den tiden Eilyn har bodd i Spania har hun tenkt på hvordan det går med Dayana, moren hennes som har hatt opptil flere slag og hennes fem barn. Hun fikk ikke sagt farvel til dem før hun dro til Spania, og ettersom Dayana ikke har telefon har det ikke vært mulig å ha kontakt med henne.

Da Eilyn og jeg startet opp prosjektet vårt “En dråpe i havet er bedre enn ingenting” der vi ved hjelp av gavmilde mennesker i Norge og Spania hjelper trengende familier, kom Dayana og barna enda sterkere for Eilyn. Nå som vi hjalp flere familier i Maracaibo hadde det vært mulig for oss å inkludere Dayana også i denne hjelpen. Det var bare et problem. Hvordan skulle vi få tak i henne?

Ikke hadde hun telefon og Eilyn visste heller ikke helt hvem hun kjente som kunne vite om Dayana og familien fortsatt var i området der hun hadde bodd. Men etter nesten to måneders jakt fikk Eilyn fatt i telefonnummeret til en av de tidligere naboene sine, og fikk spurt om hun hadde sett noe til Dayana og barna i det siste. Og det hadde hun. Faktisk hadde hun sett henne senest samme morgen.

Dette skapte et stort håp i Eilyn om at vi endelig nå skulle klare å lokalisere henne og få gitt henne en stor gave med matvarer i forbindelse med prosjektet. Ettersom Dayana bor i et veldig farlig strøk der ingen andre enn de som bor der våger å ta seg inn dit, avtalte butikken “Tu Choza Online” med den tidligere naboen til Eilyn at de skulle møte Dayana og barna hos henne. Fortsatt tok det noen dager før avtalen ble klar, men endelig onsdag 29. juni fikk vi gjennomført en videosamtale med henne via telefonen til “Tu Choza Online”. Det var rørende både for Eilyn og Dayana å se hverandre igjen. Dayana fikk pakken med mat, og med beskjed om at hun vil motta en slik pakke to ganger i måneden.

Dayana kunne fortelle at den eldste sønnen ikke lenger bor med dem. Han meldte seg til tjeneste i hæren med lovnad om at der skulle han få mat. Han er ikke mer enn 16-17 år gammel. Nummer to har fått en jobb på et slakteri eller en kjøttvare der han får betalt med litt mat. Dermed var det de tre minste barna som var til stede ved utdelingen av matvarene som ble sendt til dem på vegne av en norsk familie.

Både Eilyn og Dayana gleder seg over at de har fått gjenopprettet kontakten, og Dayana er umåtelig takknemlig for den hjelpen de nå har blitt til del.

2 kommentarer
      1. Hjertelig takk for hyggelig tilbakemelding, Happy 🙂
        Jeg har påtatt meg å være et talerør for den humanitære situasjonen i Venezuela, og det skal jeg fortsette med, – og heldigvis kan vi også hjelpe mange familier der samtidig 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg