Det er ikke det at det ikke finnes flere tragiske historier om mennesker som ikke har det bra, eller gledelige historier om familier som har blitt hjulpet av oss. Ei heller mangler det groteske historier som omhandler myndighetenes maktmisbruk overfor befolkningen eller historier om mennesker som har flyktet til andre land for en bedre fremtid.
Jeg mener jo selv at bloggen min er viktig og interessant, men jeg kan ikke forvente at alle andre er opptatt av det samme som jeg, så jeg må godta at mange scroller forbi. Jeg gjør jo det samme selv. Jeg interesserer meg for mye og jeg leser en del, men det er mange ting som ikke tiltaler meg, og jeg forbeholder meg retten til å velge bort det som ikke er interessant for meg, så det er klart at jeg må ha samme innstilling til andre og ikke forvente at alle skal klikke seg inn på min blogg for å lese og sette seg inn i de ekstreme humanitære forholdene i Venezuela.
Men at det er litt stressende å kjenne på dette presset med å levere noe nytt og givende i hvert innlegg, og gjerne flere ganger om dagen for å holde bloggen på den synlige lista, det er helt klart.
Det er klart det blir stressende når du har det som mål. Og det må du vel nesten for du har et viktig tema. Men du kan lage små, korte innlegg inn i mellom. Så kan du legge dem på vent, eventuelt bestille når du vil ha de inn. Slik kan du ha noen innlegg i bakhånd for dager der du gir deg sjø fri.
Ja, jeg er helt enig, og hadde planer om det, – men det er litt vanskelig å få skrevet så mange at jeg har for mer enn til neste dag puh… 😉 Har klart det noen dager, at jeg har publisert med “planlegg” for dagen etter, men skulle gjerne hatt en stooor bank med innlegg. Jeg kan selvfølgelig skrive om mye annet, men jeg ønsker ikke at mer “trivielle” saker som strikking og turer til stranden osv skal overskygge temaet mitt. Men jeg bør kanskje uansett gjøre det, – skrive om slike ting, for å holde bloggen “varm” 😉 Disse typer innlegg krever jo ikke så mye konsentrasjon, og da blir leserne mer kjent med meg personlig, – hm… Noe å tenke på 😉 Takk BforB 😀
Jeg holder en knapp på det du selv skriver til slutt her. Skrive om litt annet også. Hvis folk blir litt mer kjent med deg, så får de også lyst til å lese mer om det du brenner for. Det er min erfaring i alle fall, etter 9 år med blogg. Folk vil vite hvem bloggeren er, DA leser de mye mer forskjellig 🙂
Tusen takk for tips, Frodith 🙂 Da skal jeg gjøre det. Da kan jeg også klare å produsere flere tekster klare som jeg kan publisere sånn med jevne mellomrom, som BforB råder meg til.
Først av alt; Dine listeplasseringer er faktisk vannvittig gode i hht at du er såpass ny, og uten å ha noen ‘kjendisstatus’ til å ‘booste’ deg opp og frem. For oss som har vært i gamet noen år, startet med en langt større konkurranse enn det er i dag. For bare et år siden, var det langt flere realitykjendiser osv fremdeles aktive, med de følger dette fikk for oss som ville opp og frem med samme utgangspunkt som deg. Vi har faktisk måttet stå på i flere år for i det hele tatt å komme med på topplisten *hehe*.
Når det er sagt, så har jeg jo i det minste funnet ut av et par knep som i det minste har hjulpet for å komme dit jeg er i dag..
– Å komme opp med flere innlegg av den viktige sorten daglig, er bare å glemme. Samtidig, er du avhengig av flere enn ett pr. dag for å få litt fortgang på progresjonen. Min løsning har vært faste spalter/konsept som innlegg nr. 1 og 3, hvorav det tredje består av 3 morsomme quotes, og tar 5 min. Det første er parodien av mine medbloggere, mens det i midten består av det jeg ønsker å si til verden, for å si det sånn 😉
Hjertelig takk for gode tips, Gry 🙂 Jeg får prøve å finne et konsept som funker. For øyeblikket tenker jeg da at jeg prøver med ett “seriøst” innlegg (altså Venezuela-relatert) hver dag, så langt jeg klarer, og så blir det noen mer “lette” innlegg om “alt mulig”, – får tenke på hvilken som skal være en fast spalte f.eks. utover Venezuela. Men altså, – hjertelig takk for tilbakemelding. Det setter jeg stooor pris på 😀