I fjor måtte de fange iguaner for å skaffe mat, – i år kan de gå på skole

Jeg har skrevet om de tre guttene Javier, Jesús og Isaac i flere artikler tidligere. Helt tilfeldig fortalte Deyvis, som er blitt vår trofaste hjelper i prosjektet “En dråpe i havet er bedre enn ingenting”, sin tidligere lærer og min venninne, Eilyn, om disse tre guttene i nabolaget som akkurat hadde vært på jakt og fanget en iguan som de skulle spise til middag. Så ille stod det til på grunn av denne forferdelig vanskelige humanitære situasjonen i Venezuela.

Dette var i april i år. Da hadde vi akkurat så vidt startet med å sende mat til noen få familier som Eilyn visste trengte hjelp, blant annet ved at elevene mine (1.-2. trinn på Den Norske Skolen Málaga) plukket søppel og gjorde enkelt husarbeid som endte i nok penger til å kjøpe mat til seks familier og en barnegruppe i en menighet.

Flere av de som leste artiklene jeg skrev, ønsket å hjelpe oss å hjelpe, og vi kunne opprette en slags “fadder-ordning” mellom noen av de norske giverne og venezuelanske familier.

De tre guttene Javier, Jesús og Isaac gikk ikke på skole i fjor. Besteforeldrene deres hadde ikke anledning til å sende dem på skolen. Guttene måtte hjelpe til med å skaffe mat til familien for å overleve. Penger hadde de ikke. Den norske “fadderen” til guttene syntes også det var for ille at de skulle gå med de fillete sandalene de hadde. (Se på bildene i headingen av bloggen.) Hun ordnet det slik at Deyvis, hjelperen vår, tok dem med til en klesbutikk så vi fikk kjøpt både klær og sko til dem.

I år har guttene blitt skrevet inn på skolen. Nå når “fadderen” deres sørger for at familien har nok mat å spise, så kan besteforeldrene endelig sende dem på skolen igjen. Det kreves mye utstyr i form av klær (uniformer), skolesekker, kladdebøker, skrivesaker osv, men dette har vi tidligere uttrykt til dem at vi ønsket å hjelpe dem med, så nå for noen dager siden bar det i vei til et kjøpesenter for å handle inn det guttene trengte.

Deyvis med de tre guttene og Whitney med sønnen, Benjamin.

Med dem på kjøpesenteret var også “min fadderfamilie”, Whitney med sønnen Benjamin. Han skal også begynne på skole for de minste og trengte uniform og utstyr tilnærmet det de andre hadde behov for. Via Deyvis fikk vi sørget for at alle disse fire guttene nå er klare til skolestart. Så får vi håpe at de får en god opplevelse og lærer mye…

…Situasjonen blant lærerne er helt forferdelig og mange blir beordret til å jobbe selv om de selv ikke ønsker det. Det de tjener i måneden er langt mindre enn halvparten av min timelønn, – rundt 5 dollar i måneden. Det holder ikke til mat for mer enn en dag eller to for en familie. Jeg vet om at flere familier har måttet betale læreren til barna sine med en pakke ris eller pasta, og det er kanskje det vi bør prøve på for å holde lærerne til disse guttene i arbeid. Kanskje vi skal kjøpe ekstra mat som de kan ta med til lærerne sine? Vi får se…

Støtt gjerne “SPLEISEN” vi har opprettet for i første omgang kjøpe en motorsykkel til Deyvis for å effektivisere utdelingen av mat til mennesker i nød i Venezuela. Overskuddet går til mat til disse menneskene.
Sjekk ut her: https://www.spleis.no/project/188975

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg