Alt av infrastruktur, elektrisitet og telenett har kollapset i Venezuela. Inkompetente ledere og arbeidere har kjørt hele industrien og alle andre bedrifter i grøften, og dette fører til store humanitære kriser for landets innbyggere.
Deyvis, som er en av de som hjelper oss med å kjøpe og levere mat til familiene vi hjelper, sendte meg i går noen bilder av at endelig hadde de fått vann i et par timer eller tre. Etter å ha vært uten rennende vann i en uke, så hadde selvfølgelig rørene blitt skitne, så det vannet som kom, er ikke fristende for noen verken å bade eller vaske opp tallerkener i.
Når vannet endelig kommer, så er det bare å finne alt man har av konteinere og bøtter for å spare på det lille vannet som er. Man vet aldri hvor lang tid det går til neste gang myndighetene åpner kranene igjen, om det går en uke eller en måned.
Vanligvis har de ikke vannet lenger enn noen få timer, men det var en gang de hadde vann i to eller tre dager i strekk, – da ble de mer enn overrasket. Slik hadde de ikke hatt det på flere år.
