Jeg heter Linda Sakseide og er opprinnelig fra Bergen. Etter mange år på Nøtterøy har jeg siden 2013 holdt hus i Málaga i Spania. Jeg jobber som lærer på Den Norske Skolen Málaga og stortrives med å få perfeksjonert spansken mer og mer.
I et kristent miljø her i Málaga har jeg blitt kjent med flere mennesker fra Venezuela som har kommet til Spania de siste årene. Historiene de forteller er uforståelige for en vanlig nordmann… eller for en spanjol for den saks skyld.
Se for deg at du skal på sykehuset for å føde, men så blir du stoppet i døra med spørsmålet om du har med hansker til jordmor og de andre legene. Ingen hansker, ingen fødsel. Eller… Det blir det selvfølgelig, men uten deres hjelp. “Ta tak i ungen din når den kommer ut og legg den på brystet ditt”, veileder jordmor på avstand.
Hva med læreren som på grunn av hyperinflasjon får utbetalt i bolivarer* tilsvarende rundt to dollar i måneden. Det rekker til å ta henne frem og tilbake til jobb i to dager, – så er det slutt på lønna. Det sier seg selv at hun ikke har råd til å jobbe i det offentlige.
Legene har vel god råd, eller? Vel, flere av dem overnatter på sykehuset i dagevis for ikke å bruke penger på transport til og fram hjemmet. Er de heldige spiser de ett godt måltid i løpet av dagen. Fakta er at uten slektninger som har emigrert fra Venezuela, så klarer ikke befolkningen å skaffe nok mat til livets opphold. De er avhengige av at noen overfører dollar til dem, så de kan kjøpe mat.
Skal du betale en hamburger med den lokale valutaen, så trenger du en stresskoffert full av sedler med 50 000 bolivarer. De lokale pengene er verdt absolutt ingenting, og nå er det dollaren som gjelder, til tross for at denne offisielt er ulovlig som betalingsmiddel i landet.
Dette er noen av de mange absurde historiene som ikke kan ties ihjel. Og disse historiene er altså grunnen til at jeg nå oppretter denne bloggen. Til tross for at jeg helst ikke vil utlevere meg selv og mine tanker i offentligheten på denne måten, så kan jeg ikke la likegyldigheten leve. Jeg er villig til å fremstille meg som et redskap for at disse historiene kan komme frem i det offentlige rom, så de ikke blir glemt, men forhåpentligvis blir viktige temaer i samfunnsdebatten. Jeg håper de kan bli en ansporing til å “gjøre noe”. Vi kan ikke “redde hele verden”, men en dråpe i havet er bedre enn ingenting.
*bolivarer – den lokale valutaen i Venezuela. Oppkalt etter general Simón Bolivar som frigjorde Venezuela fra den spanske kolonimakten i 1819.