Det er et ganske flott hotell vi har bodd på her i Tanger. Med fire stjerner, nydelig hage og bassengområde, med tilbud om spa og gym, flere pikkoloer og vakter ved inngangen, er det mye som tyder på at Kenzi Solazur fortjener sine fire stjerner. Ikke minst det at hotellet ligger på strandpromenaden og har en meget pen og bueformet fasade, gjør det til et godt valg om man tenker å legge turen til Tanger. Gratis parkering på inngjerdet område bak hotellet er heller ikke å forakte.

Skjønt helt perfekt kan det vel ikke være. Men er det ikke manglene som gjør opplevelsen unik? Som rommet mitt for eksempel, 1337. Helt likt “alle de andre” rommene, bortsett fra én ting. Når døren lukkes, går alarmen. Den uler og piper, og jeg så for meg at jeg måtte sove med alarm pipende i ørene hele natten. Men neida, pikkoloen hadde løsningen. Det var bare å smelle døren HARDT igjen. DA var døren ordentlig lukket, og ingen alarm ble utløst. Det betyr at hver gang jeg har forlatt rommet eller gått inn på rommet, så har jeg smelt med døren som en rasende rabiat. Det dirrer i veggene og hatten til mannen på maleriet som henger på veggen siger lenger og lenger ned i øynene hans.

En gang jeg smelte døren igjen på vei ut, ble jeg møtt av to hijab-kledde damer med store forskremte øyne. De trakk seg sammen og smøg seg langs den andre veggen for å unngå at raseriet mitt skulle komme også dem til gode.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Men ellers er det bra her. Jeg har faktisk duppet meg en gang i bassenget og ligget et par timer i solen. Frokosten er helt grei, – gode rundstykker og jus, og med eggerøre og speilegg slår det aldri feil.

I foajeen er det flere koselige sittegrupper, det står et pianistløst flygel omtrent midt i rommet, og i taket henger en fantastisk flott lysekrone.