Lørdag kveld ble det en kort tur på medinaen i Tanger. Trange gater med handelsboder og små butikker lå tett i tett. Vi fant ikke så mye spennende, så vi tok kvelden ganske tidlig og praiet en taxi tilbake til hotellet. Taxisjåføren lurte på om vi ønsket at han skulle kjøre oss på sightseeing dagen etter og ramset opp endel alternativer. Jeg bet meg merke i “Herkules-grotten”, men vi avslo tilbudet hans. Vi hadde jo egen bil med, så det kunne vi klare å finne selv.

Dermed ble det en fantastisk tur på oss til denne grotten som ligger helt vest ved Tanger, med Atlanterhavet rett ut. Først noen kilometer sørover gjennom sentrum og deretter til høyre og vestover mot kysten. Redselen for å gå personlig konkurs på grunn av mobilregningen var prellet av. GPS´en måtte frem, og med den var det ingen sak å finne frem.

Mange av veiene var flankert med nydelig formede lyktestolper, noen svarte og andre hvite. Det var rett og slett imponerende å se så flinke marokkanerne er med utsmykning langs veiene. Kanskje ikke så rart når feriepalasset til den marokkanske kongen visstnok ligger langs denne veien.

Annonsørinnhold

Festklar?Dette er sesongens lekreste kjoler

Endelig var vi ute ved havet. Atlanterhavet. De ville bølgene slo inn mot land og vi beundret kystlinjen fra det gresk-inspirerte platået der enkelte marokkanere solgte fargerike kjortler med gullfarget utsmykning og vesker i skinn. Ved enden av det greske platået gikk det en vei nedover. Vi stilte oss straks i køen som stod her. Det var tydelig at dette var inngangen til Herkules-grotten. Ifølge Wikipedia skal Herkules, som var halvt gud og halvt menneske i den greske mytologien, ha sprengt seg vei innover til Middelhavet ved Gibraltarstredet. Slik skal denne hulen ha oppstått, sies det. Noen mener at grotten er bunnløs, og at den faktisk strekker seg under Gibraltarstredet og kommer opp igjen i St. Michael´s Cave på Gibraltar. Hvorvidt dette er sant eller ei skal ikke jeg påstå. Det som er et faktum er at omrisset av inngangen til hulen er overraskende likt kartet over Afrika sett utenfra og speilvendt. Med den “store magen” i vest, der man finner land som Marokko, Vest-Sahara, Mali, Senegal og mange flere og med øyen Madagaskar i sørøst, like utenfor Mozambique. Sett innenfra ser inngangen til grotten ut som et ansikt i profil.

Jeg skal la bildene tale for seg selv, men jeg skulle ønske jeg klarte å formidle de mektige drønnene som bølgene laget idet de slå innover i hulen. Har du tenkt deg til Tanger, så er denne grotten et absolutt MUST å få med seg.

Det var også en mindre hule litt lenger opp. Den skal være gravd ut av berbere, men er like fullt verdt et besøk, med sine sildrende små vannfall og unik dekor. Jeg fikk meg forresten et par nye venner i bunnen av denne hulen. Det blir det et kort lite innlegg om neste gang.