Nysgjerrige barn som lurer på hvor tungt en maur kan løfte og hvordan kameleonen klarer å skifte farge. Barn som ler en herlig trillende latter når du leser høyt for dem fra en morsom bok. Jenter og gutter som løper rundt i skolegården og sier “hei” til deg med nydelige barnesmil og gnistrende øyne. Barn som hjelper andre når de lurer på hvordan de skal skrive spørsmålstegn på iPaden, eller som forklarer hvordan de andre skal hoppe med fem og fem på tallinjen i matematikkbok. Barn som sitter med nesen i iPaden og med fingrene på tastaturet og skriver så det spruter på fortellinger om elgen som falt i vannet eller læreren som forspiste seg på sjokolade.
Klassen jeg har i år er en strålende flott gjeng 3. trinnselever. De er ivrige. Akkurat nå er de fullt opptatt med å produsere tekster. De er små “forfatterspirer” med korte og lange fortellinger inne i seg som sprenger på og kommer ut gjennom fingrene via tankene. Noen ganger må jeg klype meg i armen. Jeg lurer på hva jeg har gjort for å fortjene en så fantastisk hyggelig og arbeidsom gruppe små mennesker som elever. En ting er sikkert. Jeg nyter hver dag sammen med dem.
I dag kunne jeg sitte en stund og skrive på mitt, mens de skrev på sitt, samtidig som de innimellom lurte på hvordan ulike ord skrives. Etter hvert som de ble ferdige med teksten sin, kom de bort til arbeidsplassen min og vi gikk gjennom teksten sammen. Hadde de en passende avslutning på fortellingen? Hadde hovedhandlingen havnet der den skulle, eller måtte vi flytte den fra innledningen? Hadde de husket stor bokstav og punktum? Hva med den stumme d-en i “jordskjelv”?
Det å ha tid til hver enkelt og gå gjennom teksten, slik at de får rettet opp enkelte ting og lærer litt mer om rettskriving og tekstskaping, er bare helt gull. Det kan jeg når klassen er slik at de sitter for seg selv og skriver med iver i blikket og energi i fingrene. Heldige meg 🙂
Artig å lese👍👍❤️
Så hyggelig at du likte det 🙂
En lærer dom du er guld verd❤️
Å, det var koselig sagt 🙂