Grundig lurt av aprilsnarr

I går hadde jeg avtalt med min nydelige blogg-venninne Kari å gå en liten tur langs strandpromenaden i Fuengirola, blant annet for å se på palmen hun hadde fått oppkalt etter seg. Jeg hadde lest i et av innleggene hennes at både hun, datteren og en venninne hadde fått hver sin palme oppkalt etter seg. Selv hadde jeg spasert på den samme promenaden omtrent samme dag, men jeg hadde ikke vært like heldig å bli stoppet for å få en palme oppkalt etter meg. Jeg hadde heller ikke lagt merke til noen palmer med navn på, men målrettet som jeg er når jeg er ute og spaserer, ser jeg sjelden oppover, men heller rett frem.

Ikke før jeg vandrer langs stranden i Los Boliches og Kari legger merke til papegøye-lyder fra palmetrærne, ser jeg opp og oppdager de samme papegøyene. Jeg er rett og slett lite observant. Men nå skulle jeg i hvert fall få bli med for å beskue Karis palme.

Endelig stopper Kari og peker på en lang palme like ved en “chiringuito” (strand-kafé) og utbryter: “Her er palmen min”. Jeg ser oppover på stammen og bemerker at jeg ikke kan se navnet hennes på noe skilt. Jeg skal akkurat til å runde stammen for å ta en titt på andre siden når Kari lattermildt hikster frem at det var en aprilsnarr.

Hææææ??? Aprilsnarr? Den så jeg ikke komme. Her hadde jeg gledet meg i over en uke på å få en titt på palmen hennes, og så hadde hun klart å holde det skjult for meg at det var en spøk. Vel, – det siste var vel egentlig mest min egen feil. Jeg leste jo ikke det neste innlegget hennes der hun avslørte at det hadde vært en aprilsnarr. Det ble vel bare et bevis på hvor lite jeg har vært på blogg.no i det siste.

Det går liksom litt i rykk og napp. Jeg har andre hobbyer som hekling og strikking, jeg skal liksom få skrevet videre på den boken som ligger lagret på Mac´en, jeg lytter til bøker på Storytel, samtidig som jeg selvfølgelig også må “stikke innom” jobben en tur i ny og ne. Derfor har bloggen i grunnen blitt dyttet litt lenger ned på prioriteringslisten. Men jeg gir meg ikke. Nå og da er jeg her…

Om du ønsker å lese mer om den koselige ettermiddagen med Kari på strandpromenaden, så har Kari skrevet om det her.

8 kommentarer
    1. Hehehe, morsomt skrevet, Linda 😀 Jeg var veldig spent på om du virkelig trodde at vi hadde fått palmer oppkalt etter oss, og var litt sparsom med å si så mye. Det var ikke før vi kom til “palmen min”, og jeg pekte på den, at jeg faktisk innså at du hadde gått på! Hihihi 😉

    2. Jada, – jeg var fullstendig overbevist, og ante fred og ingen fare da vi spaserte bort til palmen “din” hahahihihi 😀

    3. haha ja, det var en morsom aprilsnarr. jeg er ikke veldig glad i dette, men denne var faktisk morsom! og bra gjort at hun har klart å ikke si noe, selvom hun skrev det på sin blogg. det er jo ikke alltid like lett å holde følge med blogger og alt annet som skjer i livet.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg