I dag kom jeg meg endelig en tur til stranden på formiddagen. Til tross for at det var ganske disig tidlig i morges, så visste jeg at det ikke tar lang tid før disen letter, så det ville bli en nydelig dag på stranden.

Det var deilig å ligge å høre på bølgene skylle inn mot land mens jeg slikket sol og holdt på å sovne. Jeg er forresten veldig imponert over det hygieniske med tanke på madrassene på solsengene man kan leie på stranden. Det var tydelig at alle madrassene var helt nye, og da jeg kom pakket de madrassen min inn i en gjennomsiktig plastpose som hadde form som et dynetrekk og passet perfekt rundt madrassen. I disse Corona-tider var det veldig fint å se at de tar smitterisikoen på alvor.

Vannet var forfriskende, – litt i kaldeste laget for min del, men når det er så varmt i luften med over 30 grader, så må man jo kaste seg uti havet, til tross for at jeg da hyler som en stukken gris idet jeg får vann opptil halsen. Jeg kan ikke for det, – jeg “pruster” og “hyler” som en galning, og folk snur seg, men det får så være. Jeg bryr meg ikke. Jeg kan ikke la være å ta et bad bare fordi jeg ikke vil at noen skal høre for en “pyse” jeg er.

Jeg ble ikke lenge uti vannet. Det var altfor kaldt for en frossenpinn, så jeg spratt fort opp og la meg på madrassen igjen og tillot meg å sove en liten stund til. Aldeles nydelig…