Neida… Så ille er det ikke, men det er veldig bratt i fjellene rundt her hvor jeg bor. Nå tror du kanskje at jeg har fått ånden over meg og tatt meg i selen, hoppet bukk over dørstokkmilen og jumpet som en fjellgeit oppover bakkene her. Da må du tro om igjen. Eller… Det er vel ikke mange som tror det hehe…

Neida, i dag var det den obligatoriske Ørnemarsjen på skolen. Hele Den Norske Skolen Málaga flyr til fjells. Eller, – de fleste går i mer eller mindre behagelig tempo, men noen formelig flyr av gårde. Tre av guttene er helt råe, én 10. klassing, én 7. klassing og én 4. klassing. De er “alltid” i tetgruppen, og kommer til toppen lenge før de fleste andre.

Selv holdt det med rundt halvannen kilometer i dette bratte området. Da fikk jeg sitte på et stykke. Vi har da følgebil, må skjønne. Jeg gikk siste rest inn til hytten vi skulle ha som base, så det ble litt mer gange, selv om det kunne vært mer. Jeg kunne heldigvis “gjemme meg” bak unnskyldningen om at jeg skulle ha ansvar for aktiviteter på toppen og derfor burde være tidlig oppe, for sprek nok til å komme opp raskt er jeg ikke.

Været var perfekt til å gå på tur i. Rundt 20 grader da vi startet, litt overskyet og vindstille. På toppen var det i grunnen det samme fine været, men ikke altfor varmt. Vi spiste og hadde aktiviteter for de minste som å kaste ertepose i bøtte, tegne halen på grisen, potetløp og lage bilde av naturmaterialer. På veien ned blåste det litt, men det var i grunnen bare deilig, siden det begynte å nærme seg 30 grader.

Rundt 50 minutter brukte jeg nedover, og det er i grunnen ikke enklere å gå ned enn å gå opp. Der det er pusten det skorter på på vei opp, så er det knærne som sliter på turen ned igjen. Men ned kom jeg, og nå gleder jeg meg over at det er leeenge til neste gang, – selv om det absolutt var en helt super tur 🙂