Jeg strever ganske mye med dette med synsvinkel. Jeg er litt for glad i å gå inn i hodet til flere av personene i boken. Jeg bør nok holde meg til hodet til hovedpersonen, men det er uhyre “tricky”. Det begynner å demre for meg hva dette betyr, men det er en kunst å skulle klare å skrive dem om på en måte som gjør at handlingene til personene viser det jeg kanskje nå har fortalt fra deres synsvinkel. Det er helt tydelig at det er NÅ arbeidet starter. Kunsten å få dette til å bli en lesbar bok.
Det samme også med uttrykket “showing, not telling”. Man har lett for å forklare og fortelle i stedet for å vise med handlinger generelt. Det skal bli både interessant og krevende å gå inn i bokinnholdet og endre, kutte og legge til. Uansett er jeg veldig glad for at jeg ENDELIG har klart å komme meg gjennom den første grovskrivingen av boken. Planen var at jeg skulle gjøre det i sommer, men det fikk jeg ikke gjort, særlig fordi ryggen tappet meg for energi, men også fordi jeg ikke prioriterte det slik jeg burde ha gjort. Da ble juleferien en “god nummer to” av tidsrom å få fullført denne arbeidsoppgaven.
I fare for å føle enda mer “skam” over at jeg ikke klarer å fullføre det jeg har startet (jeg hadde jo proklamert for “hele verden” at jeg skulle skrive ferdig), så har jeg den siste uken tatt meg skikkelig i nakkeskinnet og fått fullført oppgaven.
Arbeidstittelen jeg har jobbet under en stund er “Lysets barn”, eventuelt “Isaac, lysets barn”. Jeg liker denne tittelen, særlig den første. Den er kort og enkel, samtidig som den beskriver godt en veldig viktig del av innholdet i boken. Jeg skal ikke komme så mye innpå selve innholdet i dette innlegget, men i hovedsak dreier det seg om Eilyn som lå på fødeklinikken i en måned med høyt blodtrykk og alt det absurde og tragiske hun opplevde da hun ventet på at Isaac skulle taes med keisersnitt. Historien er hoderystende og helt uforståelig for oss europeere. Det er nettopp for å åpne øynene våre og se hvor nedbrutt og ødelagt et tidligere velfungerende land som Venezuela kan bli, at jeg skriver denne boken.
Gleder meg til å lese 😜👍🏾
Å, så koselig 🙂 Håper det ikke tar altfor lang tid å bli ferdig. Jeg har ikke lyst til å si at den skal bli helt klar i 2022, men det hadde vært fint om det ble slik 😉
Lykke til med boken:)
Hjertelig takk 🙂
Oi så moro, masse lykke til med fortsettelsen🥰
Tusen takk 🙂 Det er mye jobb som gjenstår, så det er bare å brette opp ermene, åpne sinnet, løsrive seg fra strikketøyet, kontakte fagpersoner i sykehusmiljøet for hjelp til faguttrykk og rett og slett jobbe med alt som gjenstår 😉
Så moro å holde på med 😊
Ja, det er både spennende og moro. Har aldri skrevet bok før, men har alltid hatt lyst. Hadde jeg ikke blitt lærer, så var ønsket å bli forfatter, – bare at jeg trodde at “det ikke er noe man kan bli, det er noe man er” 😉
Dem vil jeg lese😃😍
Åååå, så hyggelig at du har lyst til å lese boken min når den blir ferdig, Mona Iren 🙂
La oss håpe at jeg “står på” i 2022 og får det utgitt i løpet av året 😉 Men jeg skal gjøre den bra nok først, og det er viktigere at den er gjennomarbeidet enn at den kommer tidlig.