Jeg blir stadig spurt av noen venner av meg når jeg har kjøpt noe småtteri: “Har du vært på yndlingsbutikken din nå?” Da mener de den lokale “Kina-butikken” som heter “Merca China”. Og nesten alltid har de rett. Mangler jeg noe til et opplegg i kunst og håndverk på skolen, så svipper jeg innom. Trenger jeg noen terninger til matematikken, så svipper jeg innom. Trenger jeg garn til babyteppene, så svipper jeg innom… At jeg er innom gjennomsnittlig 1-2 ganger i uken, tror jeg ikke er å ta for hardt i.
Men altså, – jeg kom over dette fargerike garnet, og tenkte at jeg bare måtte strikke meg en genser av det. Dessverre hadde de bare seks nøster av 80 gram, så det ville enten blitt en kort, ermeløs topp eller en åletrang genser til meg, så da ble det å strikke den i en mye mindre størrelse. Jeg fikk nok garn til en lue også, og selv om denne type lue sikkert er “ukul” i Norge for tiden, så digger jeg slike luer med dusk i. Husker selv jeg hadde en nydelig blå lue med dusk som mamma hadde strikket til meg. Jeg elsket den luen “over alt på jord”. Dusken ble tynnere og tynnere, for jeg hadde en tendens til å dra ut trådene i dusken. Til slutt var den veldig pjusk, men jeg likte den sånn, til mammas store fortvilelse. Hun følte nok at jeg gikk rundt med “fillete klær” når den luen så slik ut, så hun gremmes over meg, men jeg nektet å bytte ut lua. Jeg ville absolutt gå med den.
Hm… Når jeg tenker over det, så husker jeg egentlig ikke hva som skjedde med luen??? Nei, vet du… Jeg tror jammen mamma må ha kastet luen om sommeren uten at jeg visste det, slik at jeg ikke kunne bruke den igjen neste vinter. Men dette har jeg helt glemt. Eller kanskje jeg har fortrengt det? Vel, uansett, – jeg elsker lue med dusk!
Fantastiske farger! Og jeg elsker oransje! 🙂