Er jeg egentlig litt “Pippi”?

Strikket Pippi-parykk til skuespill med elevene på 1.-2. trinn. Finnes ikke i Spania, så får lage´rem “sjæl”.

Jeg har alltid vært veldig fascinert av Pippi. Helt fra jeg var liten. Denne livlige, fornøyde, selvstendige og sterke lille jenten som hadde skipssekken full av penger, en hest på verandaen og sov med beina på puten, MED skoene på. Men selv om jeg nok har ønsket at jeg kunne være som Pippi, så har jeg innerst inne alltid visst at jeg aldri kunne bli som henne.

“Det har jeg aldri prøvd før, så det får jeg sikkert til!” De fleste av oss kjenner til dette famøse uttrykket fra Astrid Lindgrens forfatterhånd om Pippi. Selv hadde jeg aldri kunnet plassere meg i den båsen. Prøve noe jeg aldri har prøvd før som er vanskelig eller farlig? Nei, glem det. Ikke vil jeg hoppe i fallskjerm eller strikk, ikke vil jeg spise snegler eller eksotisk sjømat, ei heller vil jeg søke en jobb jeg ikke er 100% kvalifisert for. Nei, – det gjør man bare ikke.

Pyse, – du er en pyse! Ja, det kan du gjerne kalle meg. Det er jeg ikke redd for. Å bli kalt en pyse. Jeg vet jeg er en pyse og jeg er stolt av det. Når det kommer til fysiske utskeielser og adrenalinkick, så var det gjeveste jeg våget meg på da jeg vokste opp å ta heisen opp i trettende etasjen i blokken vår og se ned på bilveien og alle menneskene som så ut som prikker. Det var adrenalinkick det! Det svimlet for meg og jeg var nesten litt redd for at jeg skulle kaste meg selv ut over kanten.

Så jeg ligner nok ikke så mye på Pippi. Er nok mer lik Annika, venninnen til Pippi. “Alt” er farlig og andre er “gærne” som gjør det ene og det andre. Holde meg på beina. På landjorda. Ikke leke med ilden og farer.

Men det er noe dypere i Pippi. Det handler ikke bare om å tørre å prøve farlige og vanskelige ting. Det handler også om mot til å være seg selv og til å stå opp for sine egne meninger. Til å tørre å stå i upopulære avgjørelser. Til å være kreativ og ikke bry seg om hva andre mener, så lenge man er snill og grei selv. Denne Pippi ligner jeg i grunnen ganske mye på. Så da er det kanskje ikke så farlig om jeg ikke går på fjelltopp-turer eller spiser sushi. Så lenge jeg er opptatt av at andre har det bra, hjelper der jeg kan, er litt “sprø” uten at det blir farlig, og står for det jeg mener, så synes jeg i grunnen at jeg er en utmerket Pippi, – om jeg er aldri så svak i armene mine…

HJELP MED MAT TIL TRENGENDE FAMILIER I VENEZUELA:
Ta kontakt med oss her: [email protected]

dersom du ønsker å bidra til prosjektet vårt “En dråpe i havet er mer enn ingenting”.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg