I dag fikk jeg boken til Andreas “Tix” Haukeland, “Den stygge andungen”, i hendene. Jeg åpnet den straks og slukte hvert ord. Andreas forteller en viktig og vekkende historie om sin egen barndom og ungdom, og dette er virkelig en bok jeg vil anbefale på det sterkeste, for alle fra rundt 10 år og oppover, å lese. Den egner seg også som høytlesningsbok, og det passer godt å samtale om tematikken underveis.

Boken er godt skrevet, med lun humor innimellom, men særlig med åpenhet om de vanskelige tingene som mange barn og unge opplever med ikke å passe inn. Det blir sterkere når man leser om dette temaet i en bok om en ekte person enn om oppdiktede personer. Det blir ikke like nært når det er oppdiktet. Detaljene fra virkeligheten er mer ekte enn enkelte klisjeer man kan finne på i en oppkonstruert historie, selv om disse historiene selvfølgelig også har sin misjon og er viktige. Det står respekt av de som åpner seg slik Andreas gjør, og det finnes ikke så mange av dem som klarer å gjøre det med slik varme og omsorg, og med et klart mål.

Det er tydelig at Andreas forteller denne historien til barn og unge, og språket som er valgt er passende både i forståelse og med tanke på språkbruk. Han ønsker virkelig å nå ut til både de som er som han, “de stygge andungene” som han kaller dem, og de som hakker på disse.

Jeg leste boken “in one sitting” og er virkelig fornøyd med den fra A til Å. Får du en mulighet, – les boken 🙂