Jeg tror aldri jeg har opplevd så mange tilfeller av ulykker og små “incidents” som på veien hjem fra jobben i dag. Jeg har en strekning på rundt 11 km på motorveien, og vanligvis tar det meg under 10 minutter å komme seg hjem. I dag tok det en time.

Det startet med at jeg fikk øye på at bilen et stykke foran meg slå på nødblinken. Ok, her er det kø, så nå må jeg være oppmerksom, senke farten og sette på nødblinken selv, slik at de bak meg også blir varslet, tenkte jeg, og gjennomførte prosedyren. Deretter fikk jeg øye på kraftig røyk langt fremme over noen hauger. I dette tørre terrenget hvor det ikke har regnet på uker og omtrent måneder, er det ikke så rart at det blir skogbrann. Jeg husker i fjor sommer da flammene slikket oppover fjellsiden, og tenkte at dette sikkert var noe lignende.

Men var det ikke fra området i Higueron, der alle de 30-40 nye boligblokkene er under oppføring? Så tragisk om det var der det brant? Det var ikke enkelt å lokalisere bestemt hvor røyken kom fra, men allerede så jeg helikoptere som fraktet vann til slukking av brannen.

Annonsørinnhold

Festklar?Dette er sesongens lekreste kjoler

Bilene stod tilnærmet stille og kjørte bare noen få meter frem i minuttet. Plutselig fikk jeg øye på en mann som stakk hodet inn vinduet på en annen bil, MIDT PÅ MOTORVEIEN I VENSTRE FELT av tre kjørefelt. Hva i alle dager hadde han gått ut av bilen for? Da jeg kom meg nærmere og bilen foran meg svingte over i det midtre feltet for å kjøre forbi, forstod jeg det. Den bakerste av de to bilene hadde kjørt inn i bilen foran. Da jeg var på siden av bilene, stod sjåførene bøyd mellom bilene på jakt etter skrammer forårsaket av det sikkert ikke så voldsomme sammenstøtet.

Bare et par hundre meter etter stod det plutselig to biler mellom kjørefeltet og avkjøringsfeltet ved avkjøringen til Higueron. Den ene bilen pekte nesen riktig vei, mens bilen foran stod på tvers. En dame med hvit- og blåstripete bukse satt lettere “lamslått” med beina ut av bilen. Hun hadde truffet den andre bilen hardt i siden så bilen på tvers var rimelig smadret på passasjersiden. Men det så heldigvis ikke ut til å være noen alvorlige personskader involvert.

Atter hundre meter lenger ned på motorveien stod en annen bil med panseret rett til værs. Like bak bilen stod sjåføren med den påbudte gule vesten og ventet på hjelp. Han hadde tydeligvis fått motorstopp. Men han var ikke den eneste som trengte hjelp, så hvem vet hvor lenge han måtte vente.

Nå var jeg kommet såpass langt at jeg kunne avkrefte at det var de nye blokkene i Higueron som brant. Røyken kom fra andre siden av motorveien.

Jeg hadde hele tiden ligget i venstre kjørefelt, men tenkte at siden jeg nå ved neste avkjørsel skulle ta av, så var det greit i hvert fall å legge seg i midtfeltet, så det gjorde jeg. Det kikket meg til høyre og så at det i grunnen gikk enda raskere i det høyre feltet, og jeg skulle jo omsider over dit, så jeg valgte allerede nå å legge meg over, bare for å oppdage det elektroniske opplysningsskiltet gi signal om at alle biler i det høyre feltet måtte legge seg over i midtfeltet. Dermed bar det tilbake. Selvfølgelig… Det var derfor det gikk litt raskere i det høyre feltet, – alle la seg over i det midtre feltet, så køen i dette feltet ble bare lenger og lenger. Men, men… Ingen hastverk, så det gikk bra.

Men nå var jeg begynt å bli lettere nervøs. Det kunne se ut som om røyken kom fra der jeg bor. Hjelp, – tenk om det brenner i borettslaget vårt? Jeg så for meg at det planlagte hyggelige besøket med mat på terrassen på fredag ville bli avlyst. Eller kanskje jeg ville måtte servere svartbrente koteletter med kullpoteter og svartrøtter?

Helikopterne holdt stadig på å slokke brannen, og det virket som om røyken avtok en del. Da jeg nærmet med avkjørselen hjemme, ble det klart at borettslaget var utenfor fare.

Trafikken begynte å løse seg opp straks man kom forbi den nye skiltingen om å kjøre over i det midtre feltet, og der på veiskulderen til det høyre avkjøringsfeltet så jeg grunnen til hele røykutviklingen og alt dramaet som hadde utspilt seg. Et helt svart, utbrent skall av en personbil stod fortsatt med endel røyk stigende opp fra den, og det luktet kraftig brent da jeg kjørte forbi.

Det hender stadig at det er et eller annet uhell som har skjedd på motorveien, slik at det blir litt kø på vei til jobben, men jeg har aldri opplevd hele fire uhell i varierende grad på en slik kort strekning. Jeg håper og tror det ikke var noen alvorlige personskader i noen av tilfellene. Det virket i hvert fall som det stort sett var materielle skader.