Mandag kveld var jeg på et kort “mentor-møte” i forbindelse med Forfatterskolen. Det var forfatter Lise Forfang Grimnes som hadde en praktisk seanse med oss der vi fikk prøvd ut noen skriveøvelser. Det var skikkelig spennende og lærerikt.
Først skulle vi skrive non-stop så lenge en litt munter sang varte, og med ett ord som utgangspunkt. Av SKO og FISK valgte jeg SKO, men endte opp med begge deler i det jeg skrev. Jeg fikk nesten til å skrive en sammenhengende liten fortelling, men jeg ble ikke ferdig. Det var heller ikke meningen. Det var kun ment til eget bruk, og at ingen andre enn jeg skulle lese det. Poenget med øvelsen var altså å holde “pennen” eller fingrene i gang, uten å viske ut eller bruke tid på å tenke. Stod du fast skulle du bare skrive for eksempel: “Nå vet jeg ikke hva jeg skal skrive, hva skal jeg skrive, jeg kommer ikke på noe, eller, nei, hm, hva skal jeg skrive, kanskje om en mann som, – ja, nå vet jeg, det kom en mann og fant skoen som lå i vannkanten…”
Min tekst ble altså ganske sammenhengende, men det er heller tvilsomt om det som ble produsert blir med i noe av det jeg driver og skriver på. Men er det ikke sånn at når du skal bli flink til noe, så må du øve? Det gjelder ikke bare i turn, der du øver på å slå hjul og ta flikk-flakk for seg, før du setter elementene sammen i en øvelse du viser frem på frittstående-gulvet eller på bommen. På lik linje som man trener på blokkfløyte, finter i håndball og strikker vrangmasker, så må man øve på skriving. Vi har så lett for (i hvert fall jeg) å tenke at det man produserer av tekst er så uhyre viktig at det ikke kan skrives forgjeves. Det må brukes til noe. Nei, det skal ikke være slik. Noe er bare for å trene opp fingrene, eller hånden for de som skriver med penn, altså rett og slett for å trene opp “skrivemuskelen”.
I en annen øvelse tok vi utgangspunkt i et veldig spesielt bilde og skrev om det. Hva vi trodde det var. Det kunne være på fortellingsform, men ikke noe krav. Det var like greit med faktatekster eller resonnerende tekster. Det viktigste er at man skriver. Vi fikk litt “mystisk” musikk til, så tankene mine fløy av gårde samtidig med fingrene over tastaturet. Vi skrev også om et godt sommerminne der vi skulle se for oss hvordan det luktet, hva vi hørte og så, – og andre sanseinntrykk. Vi lukket først øynene og så for oss “bildet”, før vi skrev i vei. Veldig fine øvelser må jeg si, og jeg kommer nok til å benytte meg av noen av disse senere.
Den aller siste øvelsen var å kutte ned beskrivelser. Om man har notert seg 7-8 punkter som beskriver en karakter eller et tema eller hva det skulle være, – kutt ut de to punktene som er minst viktig. Fortsett med det til du står igjen med bare 2-3 punkter. Dette er essensen og det som er viktigst for karakteren, temaet osv.
Jeg kan virkelig anbefale en skriveøkt med Lise Forfang Grimnes altså, – så får du sjansen, så grip den 😉