Venninnen min bodde i et borettslag i Venezuela som var lukket med port og hadde vakter som passet på hvem som kom inn. Likevel var det barn som bodde i barrioen* en liten kilometer unna som stadig klatret over gjerdet for å tigge etter mat på dørene. Venninnen min pleide å gi dem noe, og fikk virkelig et hjerte for særlig fire foreldreløse barn, tre gutter og en liten jente, som bodde sammen med bestemoren sin i den farlige barrioen “Los Colores”. Barna på sin side fikk ordentlig tillit til venninnen min og ble veldig glad i henne.
En dag fikk bestemoren deres slag og hun ble liggende på gulvet uten å kunne komme seg opp. De hadde ingen andre i “Los Colores” som kunne hjelpe dem med å få henne til sykehuset, så den eldste gutten løp hele veien hjem til venninnen min for å fortelle hva som hadde skjedd, i håp om at hun ville hjelpe.
Mannen til venninnen min torde ikke dra til “Los Colores” for å hente bestemoren med bil. Barrioen deres var altfor farlig. Ikke engang politiet våget seg dit, så det var et eldorado for biltyver. Hver gang noen stjal en bil i et av de bedre nabolagene i nærheten, så tok de den med seg til denne barrioen. Der var de trygg for alle, inkludert politiet.
Det endte opp med at de fant en mann fra “Los Colores” som hadde bil. De betalte han for å kjøre bestemoren til sykehuset, mens de selv fulgte etter. På sykehuset hadde de ikke MR- eller CT-maskin til å undersøke hodet hennes, så det måtte gjøres på en privat klinikk. Venninnen min og mannen tok med seg damen dit og sørget for at hun fikk gjennomført undersøkelsen. Etterpå fikk de med seg en “diskett” som de tok med seg tilbake til sykehuset.
Men sykehuset hadde heller ingen PC, så mannen til venninnen min måtte dra hjem og hente sin egen PC for at legene kunne sjekke bildene av hodet til damen. “De kommer til å stjele den fra oss”, sa mannen til venninnen min. De var ikke redd for at legene skulle stjele PCen, men det å gå rundt på sykehuset med en laptop er risikosport i Venezuela. De kunne ikke ta heisen opp til syvende etasje på sykehuset, der bestemoren var innlagt, på grunn av strømbrudd, så de måtte bruke det mørke trappehuset der det ofte “gjemte” seg folk for å rane andre, så frykten var absolutt reell. Det gikk heldigvis bra. Legene fikk undersøkt bildene og venninnen min og mannen hennes kom seg hjem med PCen i behold.
Bestemoren til barna kom seg etter hvert, men siden fikk hun flere slag, så det er uvisst hvordan det går med både henne og barna i dag.
*Barrio – i Venezuela brukes dette for fattige bydeler, lik favelaene i Brasil.