For ti år siden fant jeg min egen aktivitet som jeg ønsket å gjennomføre for barna på 17. mai på skolen min, Den Norske Skolen Málaga. Jeg tenkte at det måtte være helt fantastisk for elevene å kaste en våt svamp i ansiktet på læreren sin. Samtidig er vi i et varmt land, og som regel er det godt over 25 grader på 17. mai, – derfor er det greit å få et sted å avkjøle seg.

Med god hjelp fra vaktmesteren kom den store veggen med hull til hender og ansikt på plass, og jeg malte på blomster som måtte “vannes” i varmen. Aktiviteten var veldig populær, og selve veggen med stativ har holdt i alle disse årene, selv om den de siste årene var preget av spikre som hoppet ut og der var en stor sprekk i veggen.

Derfor satte en kollega og jeg i gang med å renovere veggen, – det vil si, vaktmesteren gjorde snekkerarbeidet, mens malingen var vår jobb. Veggen ble så utrolig fin og “fresh”. Vi pratet litt om vi skulle lakke veggen, men vi kom frem til at det var vel ikke nødvendig. Jeg kunne ikke huske at jeg hadde lakket den forrige for 9 år siden, så vi regnet med at det burde gå greit.

Jeg hadde ikke fått mer enn to, tre kast mot meg da jeg kjente den gule malingen fra blomstene ved hullene til hendene skli mot fingrene mine. Ups… Dette var en mega feilberegning. All malingen gikk i oppløsning av vannet. Hva skulle vi gjøre? Skulle vi innstille aktiviteten eller skulle vi risikere å pynte oss i litt flere farger enn det norske flaggets rødt, hvitt og blått?

Vi kunne ikke skuffe alle de ivrige barna og ungdommene som så sitt snitt til å sende av gårde en søkkvåt, lysegrå svamp i retning hodet til en av lærerne sine. Malingen var vannbasert og klær kan vaskes i maskinen. Vi fikk bare stå i det, – det var tross alt barnas dag – HIPP HIPP HURRA FOR 17. MAI.