Jeg er nå i gang med å lese boken på nytt, for det er den verdt. Det er ikke mange bøker jeg leser for andre gang, men dette er altså en av dem, og jeg kan anbefale på det sterkeste å lese boken om man har lyst til å lese en uvanlig fortelling med store kontraster som formidles med varme og humor. Jonas Jonasson tar også et oppgjør med vrangstillingen om at ulike folk har ulik verdi, som det står bak på coveret, og det er som sagt store kontraster som presenteres mellom permene av denne interessante og spennende boken.
Handlingen strekker seg fra Sør-Afrikas fattige områder til Sveriges konge og regjering, og alt kobles sammen på overraskende vis. Hovedpersonen er en ung svart jente som jobber med å tømme utedoer. Etter hvert havner hun i Sverige. Jeg siterer innledningen i boken:
“Den statistiske sannsynligheten for at en analfabet i 1970-årenes Soweto skal vokse opp og en dag befinne seg innesperret i en potetbil sammen med Sveriges konge og statsminister, er én til femogførti milliarder syv hundre og seksogseksti millioner to hundre og tolv tusen åtte hundre og ti.”
Jonasson har også skrevet “Hundreåringen som klatret ut av vinduet og forsvant”. Den skrev han før “Analfabeten som kunne regne”. Jeg har ikke lest den, men skulle gjerne fått tak i den, for slike humoristiske bøker med alvor i fenger meg, og den er solgt i 6 millioner eksemplarer på til sammen 35 språk, så den MÅ jo bare være fantastisk.
Jeg presenterer noen smakebiter på humoristiske kommentarer i boken her, så du kan se hva “det går i”:
