En liten anekdote i fortsettelsen av historien om Dayana og barna hennes som Eilyn hjalp og utviklet et vennskap med…
Som jeg nevnte, ble både Dayana og alle de fem barna med til kirken den påfølgende søndagen, men de hadde et lite problem. Bilene til både Eilyn og Joel var ødelagte og kunne ikke kjøres. Men heldigvis er Joel flink til å reparere biler, – han er rett og slett en hobby-mekaniker, så han fikk til å fikse motoren på den lille bilen sin. Det var verre med Eilyn sin bil. Det var en en litt større bil og hadde vært bedre å bruke med tanke på størrelsen, men den var uten batteri siden det var stjålet, og ikke hadde de penger til å kjøpe nytt batteri på dette tidspunktet.
Dermed var det Joel sin lille Hyundai Atoz som ble søndagens transportmiddel til kirken. Joel, Eilyn, svigermor, Gabriel, Dayana og de fem barna hennes ble stuet inn i bilen, og så bar det av gårde til dagens møte og måltid. Dayana og barna fortsatte å bli med nesten hver søndag, og hver søndag ramlet det ut store og små av den knøtt-lille bilen til Joel.
En dag ville ikke bilen starte da de skulle hjem igjen om ettermiddagen. Da måtte Eilyn ringe til faren sin og be han om å hente dem. Han hentet dem i to omganger, og så bar det hjem til foreldrene til Eilyn med hele gjengen for å spise middag. De hadde ikke laget middag med tanke på så mange ekstra gjester, men det ordnet seg som alltid. Der det er hjerterom er det husrom, eller i denne forbindelse… “Der hvor hjertene er store er det alltid mat på bordet”.
