En dag for rundt fire år siden rundet mannen til venninnen min hjørnet i gaten der han bodde i Maracaibo i Venezuela og skulle parkere. Da så han fire politimenn som stod og undersøkte bilen til naboen. Han parkerte, kikket på politimennene og spurte om det var noe galt.

“Denne bilen er stjålet”, sa de.
“Nei, det er bilen til naboen min”, svarte han.
“Nei, den er stjålet”, fastslo den ene politimannen og de fortsatte å undersøke den.

En annen nabo kom også til, og de begynte å diskutere høylydt med politiet. Bilen var en ganske ny Chevrolet Aveo, og de skjønte straks at politimennene var der for å stjele bilen, ta den med seg og fjerne radio, de nye dekkene, batteriet og andre deler av verdi før den “tilfeldigvis” ville dukke opp igjen i utkanten av byen som et tomt skall. Dette hadde blitt en helt vanlig praksis fra politiets side den siste tiden

Mannen til venninnen min gikk rett til naboen og fortalte at politiet var ved bilen hans og ville ta den med seg. De gikk sammen ned til bilen og han åpnet den med nøkkelen sin. Han viste dem papirene sine, og de gav seg ikke, for ikke planer om at det korrupte politiet skulle få ta med seg bilen hans. Til slutt måtte politiet gi opp, og de dro av sted uten bilen. 

Dette er bare én av mange historier om politi-korrupsjon som venninnen min og mannen hennes har fortalt meg om, og jeg kommer til å publisere flere av dem senere.